Return   Facebook

The Universal House of Justice

Ridván 2015

To the Bahá’ís of the World

Dearly loved Friends,

Den strålende riḍván-tiden står for døren, og fra de høyder som Det største navns samfunn har nådd, avtegner det seg lyse utsikter i horisonten. Ferden har gått gjennom et vidstrakt terreng: nye vekstprogrammer har dukket opp, og mens det fortsatt må komme nye hundrer i løpet av de neste tolv måneder, er bestrebelsene for å få i gang det nødvendige aktivitetsmønsteret allerede begynt i nesten hvert eneste av de områdene som skal til for å nå de 5000 som Femårsplanen krever. Igangværende programmer vokser i styrke, og mange viser tydeligere hva det innebærer at Guds Sak beveger seg lengre inn i det sosiale landskapet på tvers av et område og innenfor et nabolag eller en landsby. Stiene som fører til vedvarende utvidelse og befestelse i stor skala, vandres med fastere steg, og ofte er det modig ungdom som bestemmer takten. Det blir klarere hvordan troens samfunnsbyggende kraft lar seg utløse i ulike settinger, og gradvis kan man skjelne de særtrekk som må komme til å prege vekstprosessens videre utvikling i et område.

Appellen om å utføre og støtte dette arbeidet går til hver av Bahá’u’lláhs tilhengere, og den vil vekke et svar i ethvert hjerte som har ondt av verdens ynkelige tilstand, de elendige forhold som så mange mennesker er ute av stand til å finne lindring for. For til syvende og sist er det systematisk, målbevisst og uselvisk handling innenfor planens vidtfavnende rammeverk som er enhver engasjert troendes mest konstruktive reaksjon på forfleringen av onder i et samfunn som er ute av lage. I løpet av siste år er det blitt enda klarere at den sosiale konsensus om idealer som tradisjonelt har forenet et folk og knyttet det sammen, blir stadig mer skrøpelig og utbrukt. Den kan ikke lenger tilby et pålitelig forsvar mot et mangfold av egosentriske, intolerante og giftige ideologier som næres av misnøye og bitterhet. I en konfliktfylt verden som for hver dag synes mindre sikker på seg selv, blir talsmennene for disse destruktive doktriner dristige og skamløse. Vi minner om Den ypperste penns utvetydige dom: “De haster frem mot helvetetsilden og forveksler den med lys.” Velmenende nasjonsledere og velvillig innstilte personer er henvist til å streve for å reparere bruddene som viser seg i samfunnet, men makter ikke å hindre dem i å spre seg. Virkningene av alt dette sees ikke bare i direkte konflikt eller i et sammenbrudd av ro og orden. I mistroen som setter nabo opp mot nabo og kutter familiebånd, i den fiendtlige holdningen i så mye av det som går for å være sosial diskurs, i den lettvinte måten appeller til uverdige menneskelige motivasjoner brukes for å vinne makt og samle seg rikdom – i alt dette ligger det umiskjennelige tegn på at det har skjedd en alvorlig svekkelse i den moralske kraft som samfunnet opprettholdes av.

Det er likevel beroligende å vite at midt i oppløsningen tar kollektiv liv av et nytt slag form, som et praktisk uttrykk for alt som er himmelsk hos mennesket. Vi har lagt merke til at vennene – særlig på steder der intensiteten i undervisning og samfunnsbyggende aktiviteter er holdt ved like – har vært i stand til å beskytte seg mot de materialistiske krefter som truer med å svekke deres dyrebare energi. Og ikke bare det, men i gjennomføringen av de mange andre tingene som krever deres tid, taper de aldri av syne de hellige og presserende oppgavene de står overfor. En slik oppmerksomhet overfor troens behov og menneskehetens beste interesser er det behov for i ethvert samfunn. Der et vekstprogram er satt i gang i et tidligere uåpnet område, ser vi hvordan de første aktivitetstendensene springer ut av den kjærlighet til Bahá’u’lláh som en engasjert troende nærer i sitt hjerte. Til tross for de grader av kompleksitet som til slutt må innpasses etter hvert som et samfunn øker i størrelse, er det med dette enkle kjærlighetsbånd all aktivitet begynner. Det er fra denne avgjørende tråd det veves et mønster av tålmodig og konsentrert innsats, i syklus etter syklus, for å gjøre barn, ungdom og voksne kjent med åndelige ideer; for å fostre sansen for tilbedelse gjennom sammenkomster viet bønn og andakt; for å stimulere samtaler som øker forståelsens lys; for å få stadig flere i gang med et livslangt studium av det skapende Ord og av å omsette det i handling; for sammen med andre å utvikle kapasiteten til å tjene; og for å ledsage hverandre i å praktisere det som er lært. Kjære venner, Abhá-skjønnhetens elskede: Hver gang vi fremstiller oss ved hans hellige terskel, ber vi innstendig om at deres kjærlighet til ham må gi dere styrke til å vie livet til hans Sak.

De rike innsikter som kommer fra områder og fra sentre for intens aktivitet innenfor dem, der samfunnslivets dynamikk har favnet et større antall mennesker, fortjener å nevnes spesielt. For oss er det tilfredstillende å se hvordan det helt naturlig har dannet seg en kultur preget av gjensidig støtte, basert på kameratskap og ydmyk tjeneste, som lar flere og flere sjeler bli ført inn på samfunnsaktivitetenes enemerker på en systematisk måte. At en befolkning beveger seg mot Bahá’u’lláhs visjon av et nytt samfunn, synes i stadig flere settinger ikke å være kun et besnærende fremtidsperspektiv lenger, men faktisk en gryende realitet.

Vi ønsker å tilføye noen ord til dem av dere som er i omgivelser der tydelig fremgang ennå gjenstår, og som lengter etter forandring. Vær forhåpningsfulle. Det vil ikke alltid være slik. Er ikke vår tros historie fylt av beretninger om en lite lovende begynnelse, men med forbløffende resultater? Hvor mange ganger har ikke lyktes noen få troende – unge eller gamle – eller av en eneste familie, eller tilmed en enslig sjel, å dyrke frem livskraftige samfunn i tilsynelatende ugjestmilde himmelstrøk ved gjerninger som ble bekreftet av den guddommelige bistands kraft? Tro ikke at deres tilfelle er noe annerledes i sin natur. Et områdes forandring, den være seg rask eller hardt tilkjempet, fremkommer ikke ved en formelpreget tilnærming eller ved planløs aktivitet; den skrider frem til rytmen av handling, refleksjon og rådslagning, og den drives frem av planer basert på erfaring. Å tjene den elskede er videre en kilde til varig glede for ånden, uansett hva de umiddelbare virkningene av tjenesten måtte bli. Fatt også mot ved deres åndelige slektningers eksempel i troens vugge, hvordan deres konstruktive holdning, deres motstandsdyktighet som samfunn og deres standhaftighet i spredningen av det guddommelige Ord leder til forandring på tenkningens og handlingens plan i landet. Gud er med dere, med hver og én. La ethvert samfunn, i de tolv månedene som gjenstår av Planen, bevege seg fra sin nåværende stilling frem til en sterkere posisjon.

Det overordentlig viktige arbeidet med utvidelse og befestelse legger et solid grunnlag for de bestrebelser som bahá’í-verdenen kalles til å gjøre på tallrike andre felt. Ved Bahá’í verdenssenter økes innsatsen for å foreta en metodisk katalogisering og indeksering av innholdet i de tusenvis av tavler som utgjør den uendelig dyrebare arv, vår tros hellige tekster, som holdes i forvaring til beste for hele menneskeheten, og da for å fremskynde publiseringen av skriftene i nye bind, både på originalspråket og i engelsk oversettelse. Anstrengelsene for å opprette åtte mashriqu’l-adhkárer, hellige faner heist til Guds ære, fortsetter i raskt tempo. På nasjonalt plan har arbeidet med utadrettede saker blitt merkbart mer effektivt og stadig mer systematisk, og det er blitt ytterligere stimulert ved utgivelsen av et dokument, tilsendt nasjonale råd for seks måneder siden, som bygger på den anselige erfaring som er vunnet i løpet av de to siste tiår, og presenterer et utvidet rammeverk for den fremtidige utviklingen av disse bestrebelsene. I mellomtiden er det i Addis Abeba og Jakarta åpnet to nye kontorer for Det internasjonale bahá’í-samfunn , som søsteravdelinger for FN-kontorene i New York og Geneve og for kontoret i Brussel, og dette gir flere anledninger til at Sakens perspektiver kan presenteres på det internasjonale plan i Afrika og Sydøst-Asia. Tilskyndet av de krav som veksten stiller, er en rekke nasjonale råd i ferd med å bygge sin administrasjonskapasitet, noe som kommer til syne i deres omtenksomme forvaltning av de ressurser som de har tilgang til, i deres anstrengelser for å bli nøye kjent med forholdene i deres samfunn, og i at de årvåkent forvisser seg om at virksomheten ved deres nasjonale kontorer blir stadig mer robust. Behovet for å systematisere den imponerende kunnskapsmengden som samles på dette området nå, har ført til at Kontoret for utviklingen av administrasjonssystemer er opprettet ved Verdenssenteret. Fortsatt tas det stadig flere initiativer til sosial handling av ulik art i mange land, og det gjør det mulig å lære mye om hvordan visdommen nedfelt i læren kan anvendes for å bedre sosiale og økonomiske forhold. Dette feltet er så lovende at vi har opprettet et internasjonalt veiledningsråd med sju medlemmer for Kontoret for sosial og økonomisk utvikling, og dermed innleder vi neste trinn i utviklingen av dette kontoret. Tre medlemmer av dette rådet vil også tjene som kontorets koordineringsteam med tilhold i Det hellige land.

Mens vi ved denne riḍván ser mye som skal gjøres, så ser vi altså mange som er rede til å gjøre det. I tusenvis av områder, nabolag og landsbyer sprudler det frem nye kilder til tro og forvissning som skaper åndelig glede hos dem som berøres av deres opplivende vann. På noen steder kommer det en jevn strøm, på et par er det allerede en elv. Nå er ikke stunden da noen sjel skal bli værende ved bredden — la alle bidra til bølgen som bruser fremover.

 

Windows / Mac