Han er Gud, opphøyet er han, miskunnhetens og gavmildhetens Herre!

Ære være deg, o min Gud, den allmektige Herre. Jeg vitner om din allmakt og din velde, om ditt herredømme og din miskunn, om din nåde og din kraft, om at ditt vesen er ett og din innerste virkelighet en, om din hellighet og opphøyethet over tilværelsens verden og alt som er i den.

O min Gud! Du ser meg løst fra alt uten deg og ser at jeg holder fast ved deg og vender meg mot din gavmildhets osean, mot din velviljes himmel, mot din nådes sol.

Herre! Jeg bevitner at du i din tjener har forvart din betrodde skatt, og det er den ånd hvormed du har gitt verden liv.

Jeg ber deg, ved glansen av din åpenbarings sol, om nådigst å ta imot fra ham det han har utrettet i dine dager. Gi så at han kan bli ikledt ditt velbehags ære og prydet med din anerkjennelse.

O min Herre! Jeg selv og alle skapte ting bevitner din styrke, og jeg ber deg om ikke å vise bort fra deg denne ånd som har steget opp til deg, til ditt himmelske hjem, ditt opphøyede paradis og din nærhets tilfluktssteder, o du, som er alle menneskers Herre!

Gi så, om min Gud, at din tjener kan få omgås dine utvalgte, dine hellige og dine budbringere på himmelske steder som pennen ikke kan beskrive og heller ikke tungen tale om.

O min Herre, den fattige har sannelig hastet hen til din rikdoms kongedømme, den fremmede til sitt hjem innenfor dine enemerker, den vansmektende til din gavmildhets himmelske elv. Utelukk ham ikke, o Herre, fra hans del av din nådes taffel og fra din gavmildhets gunt. Du er i sannhet den allmektige, den nådige, den overmåte gavmilde!

O min Gud, din betrodde skatt er bragt tilbake til deg. Det anstår seg din nåde og din gavmildhet som har omsluttet dine riker på jorden og i himmelen, å forunne den du nylig har ønsket velkommen dine gaver og dine foræringer, og fruktene fra din nådes tre! Mektig er du til å gjøre som du vil, der er ingen annen Gud enn deg, den nådige, den mest gavmilde, den medlidende, giveren, den tilgivende, den dyrebare, den allvitende.

Jeg bevitner, o min Herre, at du har pålagt menneskene å ære sin gjest, og den som har steget opp til deg har i sannhet nådd frem til deg og oppnådd ditt nærvær. Ta deg så av ham i samsvar med din nåde og gavmildhet! Ved din herlighet, jeg vet med sikkerhet at du ikke vil avholde deg fra det som du har pålagt dine tjenere, heller ikke vil du berøve den noe som har klynget seg til din gavmildhets bånd og steget opp til din rikdoms daglysning.

Der er ingen annen Gud enn deg, den ene, den eneste, den sterke, den allvitende, den gavmilde.

- Bahá'u'lláh