Han er helbrederen, fyldestgjøreren, hjelperen, den alt-tilgivende, den overmåte barmhjertige!

Jeg påkaller deg, o opphøyede, o trofaste, o herlige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o hersker, o oppreiser, o dommer! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o uforlignelige, o evige, o eneste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mest lovpriste, o hellige, o hjelpende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o allvitende, o viseste, o største! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o milde, o majestetiske, o befalende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o elskede, o høyt skattede, o frydfulle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mektigste, o oppholdende, o veldige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o styrende, o selvbestående, o allkloke! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o ånd, o lys, o mest åpenbare! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, oppsøkt av alle, o du, kjent av alle, o du, skjult for alle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o dulgte, o seierrike, o forærende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o allmektige, o støttende, o dølgende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o former, o tilfredsstiller, o opprykker! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o oppstigende, o samlende, o opphøyende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o fullbyrdende, o ubundne, o gavmilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o velgjørende, o tilbakeholdende, o skapende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o ypperste, o fagre, o godgjørende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o rettferdige, o nådige, o høysinnede! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o altbetvingende, o evig forblivende, o mest vitende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o strålende, o gamle av dager, o høymodige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o vel forvarte, o frydens Herre, o attråede! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, god mot alle, o du, medlidende overfor alle, o edelmodigste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o tilflukt for alle, o ly for alle, o altbevarende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du, hjelper for alle, o du, påkalt av alle, o belivende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o avdekker, o ødelegger, o allermildeste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du min sjel, o du min elskede, o du min tro! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o slukker av tørst, o overopphøyede Herre, o mest dyrebare! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o største ihukommelse, o edleste navn, o allereldste vei! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o mest lovpriste, o allerhelligste, o uforkrenkelige! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o løser, o rådgiver, o frelser! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o venn, o lege, o betagende! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o herlighet, o skjønnhet, o gavmilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o den høyest betrodde, o allerkjæreste, o morgenrødens Herre! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o oppflammer, o opplyser, o gledebringer! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o gavmildhetens Herre, o mest medlidende, o allerbarmhjertigste! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o bestandige, o livgivende, o hele tilværelsens kilde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du som gjennomtrenger alle ting, o altskuende Gud, o ytringens Herre! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o åpenbare og dog skjulte, o usette og dog navnkundige, o tilskuer søkt av alle! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

Jeg påkaller deg, o du som døder de elskende, o nådens Gud for de onde! Du den fyldestgjørende, du den helbredende, du den forblivende, o du forblivende!

O fyldestgjører, jeg påkaller deg, o fyldestgjører! O helbreder, jeg påkaller deg, o helbreder! O forbliver, jeg påkaller deg, o forbliver! Du den evig forblivende, o du forblivende!

Uforkrenkelig er du, o min Gud! Jeg bønnfaller deg ved ditt høysinn, hvorved din gavmildhets og nådes porter ble slått vidt opp, hvorved din hellighets tempel ble grunnfestet på evighetens trone; og ved din barmhjertighet hvorved du innbød alle skapte ting til dine gavers og foræringers taffel; og ved din nåde hvorved du svarte, i ditt eget Selv med ditt ord "Ja!" på vegne av alle i himmel og på jord, i den stund da din overhøyhet og din storhet stod åpenbart, i den demringstime da ditt herredømmes velde ble gitt klart til kjenne. Og atter bønnfaller jeg deg, ved disse overmåte fagre navn, ved disse overordentlig edle og ypperlige egenskaper, og ved din umåtelig opphøyede ihukommelse, og ved din rene og plettfrie Skjønnhet, og ved ditt skjulte lys i det mest forborgne paulun, og ved ditt navn, ikledd prøvelsens kappe hver morgen og aften, om å beskytte den som bærer denne velsignede tavle, og hvem som enn fremsier den, og hvem som enn kommer over den, og hvem som enn går rundt det hus hvor den befinner seg. Helbred du derfor ved den enhver som er hjemsøkt av sykdom, sott eller armod for enhver trengsel og vånde, for enhver vederstyggelig prøvelse og kval, og led du ved den hvem som enn ønsker å tre inn på din ledelses stier og din tilgivelses og nådes veier.

Du er i sannhet den sterke, den evig fyldestgjørende, den helbredende, beskytteren, den givende, den medlidende, den uendelig høysinnede, den overmåte barmhjertige.

- Bahá'u'lláh