Priset være ditt navn, o min Gud! Jeg bevitner at ingen forestilling om deg, hvor vidunderlig den enn måtte være, noensinne kan nå opp til din kunnskaps himmel, og at ingen lovprisning av deg, likegyldig hvor opphøyet den måtte være, kan stige opp til din visdoms atmosfære. Fra evighet har du vært høyt hevet over å kunne nås eller fattes av dine tjeneres forstand, og umåtelig opphøyet over dine trellers bestrebelser på å finne uttrykk for ditt mysterium. Hvilken kraft kan den forgjengelige skapning gjøre krav på å besitte ansikt til ansikt med ham som er den uskapte?

Jeg bevitner at de høyeste tanker hos alle dem som tilber din enhet, og de dypsindigste betraktninger fremkommet fra alle dem som har anerkjent deg, bare er produktet av det som er blitt til ved bevegelsen av din befalings Penn, og som er blitt frembragt av din vilje. Jeg sverger ved din herlighet, o du som er min sjels elskede og mitt livs opprinnelse! Jeg er overbevist om at jeg ikke makter å beskrive og prise deg på en måte som anstår seg din herlighets storhet og din veldes uforlignelighet. Siden jeg er oppmerksom på dette, bønnfaller jeg deg, ved din barmhjertighet som har overgått alle skapte ting, og ved din nåde som har omsluttet hele skaperverket, om å ta imot fra dine tjenere det som de er i stand til å fremvise på din sti. Hjelp dem derfor, ved din styrkende nåde, til å opphøye ditt ord og synge din pris.

Mektig er du til å gjøre det som behager deg. Du, i sannhet, er den overmåte herlige, den allvise.

- Bahá'u'lláh