Return to BahaiPrayers.net
Facebook
Priset og forherliget er du, o min Gud! Jeg trygler deg ved sukkene fra dem som elsker deg og ved tårene som felles av dem som lengter etter å skue deg, om ikke å holde dine kjærlige velsignelser tilbake fra meg i din tid eller å avskjære meg fra å lytte til melodiene fra Duen som priser din enhet vendt mot lyset som skinner fra ditt åsyn. Jeg er den som lever i armod, o Gud! Se, jeg klynger meg til ditt navn, den altbesittende. Jeg er den som visselig skal forgå; se, jeg klamrer meg til ditt navn, den uforgjengelige. Jeg bønnfaller deg derfor, ved ditt Selv, du den opphøyede, den høyeste, om ikke å prisgi meg mitt eget selv og en fordervet tilbøyelighets lyster. Hold du min hånd i din styrkes hånd, og frels meg fra mine innbilningers og tomme forestillingers dyp, og rens meg for alt som er avskyelig for deg.
La meg så vende meg helt og fullt mot deg, sette all min lit til deg, søke deg som min tilflukt og flykte hen til ditt åsyn. Du er i sannhet den som ved sin veldes makt gjør hva han enn ønsker, og som ved sin viljes kraft befaler hva han enn velger. Ingen kan hindre at dine tilskikkelser går sin gang; ingen kan gi dine forordninger et annet forløp. Du er i sannhet den allmektige, den overmåte herlige, den mest gavmilde.
- Bahá'u'lláh