O Gud! O Gud! Du ser min svakhet, beskjedenhet og ydmykhet overfor dine skapninger; likevel har jeg satt min lit til deg og reist meg for å fremme din lære blant dine sterke tjenere, i tillit til din kraft og makt.

O Herre! Jeg er en vingestekket fugl og ønsker inderlig å sveve oppover i ditt uendelige rom. Hvordan er det mulig for meg å gjøre dette uten ved ditt forsyn og din nåde, din bestyrkelse og hjelp?

O Herre! Forbarm deg over min svakhet og styrk meg med din kraft. O Herre! Forbarm deg over min avmakt og hjelp meg med din styrke og din velde.

O Herre! Om den Hellige Ånds ånde skulle bestyrke den svakeste av alle skapninger, ville han oppnå alt han trakter etter og besitte hva han enn ønsker. Sannelig, du har hjulpet dine tjenere i fortiden, og selv om de var de svakeste av dine skapninger, de ringeste av dine tjenere og de ubetydeligste av dem som levde på jorden, så gikk de - ved ditt bifall og din kraft - foran de prektigste av ditt folk og de edleste av menneskeheten. Mens de tidligere var som møll, ble de lik kongelige falker, og mens de før var som bekker, ble de lik sjøer, ved din gave og din barmhjertighet. De ble, ved din uendelig store gunst, stjerner som skinner fra ledelsens horisont, fugler som synger i udødelighetens rosenhaver, løver som brøler i kunnskapens og visdommens skoger og hvaler som svømmer i livets oseaner.

Sannelig, du er den milde, den sterke, den mektige, og den nådigste av de nådige.

- `Abdu'l-Bahá