Return to BahaiPrayers.net
Facebook
Lovet være du, o Herre min Gud, min Mester! Du hører de klagende sukk fra dem som, skjønt de lenges etter å skue ditt åsyn, likevel er adskilt fra deg og langt borte fra ditt kongesete. Du bevitner de veklager som de som har anerkjent deg utgyter fordi de er vist bort fra deg og stunder etter å møte deg. Jeg bønnfaller deg ved de hjerter som ikke rommer noe annet enn din ihukommelses og lovprisnings skatter, og som bare fremviser vitnesbyrdene om din storhet og tegnene på din velde, om å skjenke dine tjenere som lengter etter deg styrke til å nærme seg setet for åpenbaringen av din herlighets glans, og om å hjelpe dem som har satt sitt håp til deg å tre inn i din overopphøyede velviljes og barmhjertighets tabernakel.
Naken er jeg, o min Gud! Kle meg med dine kjærlige velsignelsers kappe. Jeg er såre tørst; gi meg å drikke av din rike velviljes oseaner. Jeg er en fremmed; før meg nærmere dine gavers kilde. Jeg er syk; overstenk meg med din nådes helbredende vann. Jeg er en fange; fri meg fra min trelldom, ved din veldes makt og gjennom din viljes kraft, så at jeg kan sveve på løsrivelsens vinger hen mot din skapnings høyeste tinder. Du gjør sannelig hva du velger. Der er ingen annen Gud enn deg, hjelperen i fare, den overmåte herlige, den uhemmede.
- Bahá'u'lláh