(Denne bønnen, åpenbart av Abdu'l-Bahá, blir lest ved hans grav. Den blir også brukt i personlig bønn.)

Den som fremsier denne bønnen med ydmykhet og inderlighet, vil skape glede og fryd i denne tjeners hjerte; det vil endog være som å møte ham ansikt til ansikt.

Han er den overmåte herlige!

O Gud, min Gud! Ydmyk og gråtende løfter jeg mine bønnfallende hender mot deg og skjuler mitt ansikt i støvet foran din Terskel, som er opphøyet over de lærdes kunnskap og over lovprisningen fra alle som priser deg. Se nådigst med din barmhjertighets blikk på din tjener, som ydmyk og beskjeden står for din dør, og nedsenk ham i din evige miskunns osean.

Herre! Han er en av dine ringe og beskjedne tjenere, trellbundet trygler han deg, fanget i din hånd ber han inderlig til deg, i tillit til deg og i tårer for ditt åsyn påkaller han deg og bønnfaller deg idet han sier:

O Herre, min Gud! Skjenk meg din nåde, så jeg kan tjene dem du elsker, styrk meg i min trelldom under deg, opplys min panne med tilbedelsens lys i din hellighets bolig og med lyset av bønn til ditt opphøyede rike. Hjelp meg til å glemme meg selv ved din himmelske inngangs portal, og hjelp meg til å bli frigjort fra alle ting innenfor dine hellige enemerker. Herre! Gi meg å drikke av selvforglemmelsens beger; ifør meg dens kledning, og nedsenk meg i dens osean. La meg bli som støv på dine elskedes sti, og gi at jeg kan få ofre min sjel for den jord som er foredlet av dine utvalgtes fottrinn på din vei, o herlighetens Herre i det høyeste.

Med denne bønn kaller din tjener på deg, ved daggry og ved nattetid. Oppfyll hans hjertes ønske, o Herre! Opplys hans hjerte, fyll hans bryst med glede, tenn hans lys, så at han kan tjene din Sak og dine tjenere.

Du er giveren, den medfølende, den mest gavmilde, den nådige, den barmhjertige, den medlidende.

- `Abdu'l-Bahá