The Universal House of Justice

Ridván 2023

To the Bahá’ís of the World

Dearly loved Friends,

Vi kjenner veldig stor glede ved å henvende oss til et samfunn med et høysinn og en sterk besluttsomhet som anstår dets høye kall. Hvor stor, hvor svært stor er vel ikke vår kjærlighet til dere, og ånden oppildnes når vi ser deres oppriktige og hengivne bestrebelse på å leve et liv formet av Bahá’u’lláhs læresetninger og på å tilby hans åpenbarings livgivende vann til en tørstende verden. Det er tydelig å se deres sterke følelse av hensikt. Utvidelse og befestelse, sosial handling og deltagelse i samfunnets diskurser går raskt fremover, og den naturlige sammenheng mellom disse foretagender på områdenivå er i ferd med å bli stadig tydeligere. Ingen steder er dette klarere enn der økende antall deltar i en rekke bestrebelser, og hver av disse er et middel til å utløse troens samfunnsbyggende kraft.

I de tolv måneder som er gått siden Niårsplanen begynte, har det frydet oss å se hvordan dette globale åndelige foretagende har inspirert og ansporet vennene og stimulert til bestemte handlingslinjer. Et umiddelbart fokus har vært å iverksette planer som sikrer at det i hvert land og hver region fremkommer minst ett område der den tredje milepæl er blitt passert: et sted der store antall mennesker arbeider sammen og bidrar til livet i et pulserende samfunn. Men i bevisstheten om at målet for denne tjuefemårsperiode er å opprette et intensivt vekstprogram i hvert av verdens områder, har de troende også gått i gang med å åpne nye områder for troen så vel som å intensivere sine bestrebelser på steder med et eksisterende vekstprogram. Det foreligger en økt forståelse for anledningen til at pionerer kan reise seg i alle deler av verden – mange hengivne sjeler vurderer hvordan de kunne svare på denne anledningen, og mange andre har allerede fylt poster, og da særlig på hjemmefronten, men i økende grad også på det internasjonale felt. Som vi hadde håpet, er dette en av flere måter der en ånd av gjensidig støtte kommer til uttrykk fra vennene overalt. Samfunn der det er bygget opp styrke, har forpliktet seg til å støtte fremgangen som er gjort på et annet sted – i et annet område, en annen region, et annet land eller til og med et kontinent – og kreative planer er funnet for å tilby hjelp langt bortefra og muliggjøre direkte utveksling av erfaring. Den grunnleggende fremgangsmåte med å fange opp det som læres i et område, slik at det kan benyttes i planer som legges lokalt og andre steder, praktiseres imidlertid i vidt omfang. Det har gledet oss å se at man vier særlig oppmerksomhet til å lære hvordan man øker kvaliteten av den pedagogiske erfaring som instituttet tilbyr. Når instituttprosessen slår rot i et samfunn, er dens virkninger dramatiske. Se for eksempel på de sentre med intens aktivitet der beboerne er kommet til å betrakte opplæringsinstituttet som et kraftig redskap som er deres: et redskap som de har tatt hovedansvaret for den sunne utviklingen av. Idet de troende vet godt at troens dører alltid står vidåpne, lærer de hvordan de oppmuntrer dem som er rede, til å tre inn. Å vandre sammen med slike sjeler og å hjelpe dem til å krysse terskelen, er et privilegium og en spesiell glede. I hver enkelt kulturell sammenheng er det mye å lære om dynamikken i dette ladede øyeblikk preget av erkjennelse og tilhørighet. Og dette er ikke alt. Selv om bestrebelsene på å bidra til sosial forvandling befinner seg på sine tidligste stadier i mange områder, søker nasjonale åndelige råd aktivt, som alltid med dyktig støtte fra rådgiverne, å lære mer om hvordan disse bestrebelsene fremkommer fra den samfunnsbyggende prosessen. Diskusjoner om et folks sosiale og materielle velbefinnende dyrkes i familiegrupper og i samfunn, mens vennene også finner måter å delta på i meningsfylte diskurser som utfolder seg i deres umiddelbare omgivelser.

Midt i alt det vi har beskrevet, stråler ungdommens handlinger skinnende klart. Langt fra å være bare passive mottagere av påvirkning – den være seg god eller av annen art – har de vist seg som uforferdede og forstandige forkjempere for Planen. Der et samfunn har sett dem i dette lys og lagt forholdene til rette for deres fremgang, har ungdommen mer enn rettferdiggjort den tiltro de er blitt vist. De underviser sine venner om troen og gjør tjeneste til grunnlaget for mer meningsfylte vennskap. Ofte får slik tjeneste form av å undervise dem som er yngre enn dem selv, ved å tilby dem ikke bare moralsk og åndelig undervisning, men ofte bistand med deres skolegang også. Betrodd med et hellig ansvar for å styrke instituttprosessen, er bahá’í-ungdom i ferd med å oppfylle de forhåpninger vi nærer.

Alle disse bestrebelser finner sted innenfor rammen av en tid som er dypt urolig. Det innrømmes i vide kretser at dagens samfunnsstrukturer er dårlig forberedt på å håndtere menneskehetens behov i dens nåværende fødselsveer. Mye som jevnt over ble antatt å være sikkert og urokkelig, stilles det nå spørsmål ved, og den resulterende gjæringen fremkaller en lengsel etter en forenende visjon. Det kor av stemmer som lyder til støtte for enhet, likhet og rettferdighet, viser hvor mange som deler disse forhåpningene for sine samfunn. Det er selvsagt ingen overraskelse for en tilhenger av Den velsignede skjønnhet at hjerter skulle lengte etter de åndelige idealer som han fremsatte. Men vi finner det likevel slående at troens lys – i et år da utsiktene for menneskehetens kollektive fremgang sjelden har virket mørkere – skinte med forbløffende klarhet på mer enn ti tusen konferanser, besøkt av nesten halvannen million mennesker, fokusert på måtene for å fremme disse selvsamme idealer. Bahá’u’lláhs visjon og hans formaning til menneskeheten om å virke i enhet for verdens forbedring, var det midtpunkt som ulike samfunnselementer ivrig samlet seg om. Og det var ikke til å undre seg over, for som ‘Abdu’l-Bahá har forklart: «Ethvert samfunn i verden finner sine høyeste forhåpninger virkeliggjort i disse guddommelige læresetninger.» Noen av dem som ønsker det beste for menneskeheten, kunne først bli trukket til bahá’í-samfunnet som et tilfluktssted, et ly fra en verden som er polarisert og paralysert. Men det de finner i tillegg til et ly, er beslektede sjeler som sammen bestreber seg på å bygge verden opp på ny.

Meget kunne skrives om den geografiske spredning av konferansene, den usedvanlige fremdrift de ga den nye Planen, eller de dypt følte uttrykk for glede og entusiasme som de vakte hos dem som deltok. Men i disse få linjer ønsker vi å rette

- The Universal House of Justice