The Universal House of Justice
Ridván 2024
To the Bahá’ís of the World
Dearly loved Friends,
To år av en formidabel niårig innsats er gått svært fort, og dens målsetning har Guds venner lagt seg sterkt på sinne. I hele bahá’í-verdenen er det en dypere forståelse av hva som kreves for å føre samfunnsbyggingsprosessen videre og for å oppnå en dyp sosial forvandling. Men for hver dag som går, ser vi også at verdens tilstand blir mer desperat, og at dens splittelser blir alvorligere. Den eskalerende spenningen innad i nasjoner og mellom dem påvirker folkeslag og steder på utallige måter.
Av enhver samvittighetsfull sjel krever dette en reaksjon. Vi er alle bare så altfor oppmerksomme på at det største navns samfunn ikke kan vente å bli upåvirket av samfunnets fødselsveer. Men skjønt det påvirkes av disse veene, blir det ikke forvirret av dem. Det bedrøves av menneskehetens lidelser, men blir ikke lamslått av dem. Oppriktig bekymring må føre til vedvarende innsats for å bygge samfunn som tilbyr håp istedenfor fortvilelse, enhet istedenfor konflikt.
Shoghi Effendi har klart beskrevet hvordan en prosess «med gradvis forringelse av menneskers anliggender» løper parallelt med en annen prosess, en integreringsprosess, hvorved «den menneskelige frelses ark», samfunnets «endelige fristed», er i ferd med å bygges. Det gleder oss å se at i hvert land og hver region er sanne fredsutøvere i ferd med å bygge dette fristedet. Det ser vi i enhver beretning om et hjerte som oppglødes av kjærlighet til Gud, en familie som åpner sitt hjem for nye venner, samarbeidspartnere som anvender Bahá’u’lláhs læresetninger for å hanskes med et sosialt problem, et samfunn som styrker en kultur preget av gjensidig støtte, et nabolag eller en landsby som lærer å sette i gang og holde ved like de handlinger som er nødvendige for egen åndelig og materiell fremgang, et sted som velsignes ved at et nytt åndelig råd oppstår.
Planens metoder og virkemidler lar enhver sjel bidra med en del av det som menneskeheten i dag har behov for. Så langt fra å tilby et botemiddel for øyeblikkets onder, er gjennomføringen av planen det middel hvorved langsiktige, konstruktive prosesser settes i gang i hvert samfunn og vil utfolde seg gjennom generasjoner. Alt dette peker i retning av en påtrengende, ufrakommelig konklusjon: Det må skje en vedvarende, rask økning i tallet på dem som vier sin tid, sin energi og sin konsentrasjon til den vellykkede gjennomføringen av dette arbeidet.
Hvor kan verden finne en visjon som er bred nok til å forene alle dens ulike elementer, om ikke i Bahá’u’lláhs prinsipp om menneskehetens enhet? Hvordan kan verden lege de sosiale brudd som splitter den, på noen annen måte enn ved å omsette denne visjon i en ordning basert på enhet i mangfoldighet? Hvem kan ellers være den surdeig hvorved verdens folkeslag kan oppdage en ny måte å leve på, en vei til varig fred? Rekk vennskapets hånd frem til enhver – en hånd viet felles innsats, delt tjeneste og kollektiv læring – og skrid frem som én.
Vi er oss bevisst hvor mye pulserende kraft og styrke som skapes i ethvert samfunn ved at dets ungdom gjøres våkne overfor Bahá’u’lláhs visjon og blir forkjempere for planen. Og derfor – med hvilken uhyre stor vennlighet, mot og full tillit til Gud må vel ikke bahá’íungdommen da bestemme seg for å nå ut til sine likemenn og føre dem inn i dette arbeidet! Alle må bevege seg, men ungdommen må sveve av sted.
Stundens presserende alvor må ikke overskygge den spesielle gleden som kommer av å tjene. Oppfordringen til tjeneste er en oppløftende, altfavnende appell. Den tiltrekker enhver trofast sjel, selv dem som tynges av bekymringer og forpliktelser. For ved alle de måter som en trofast sjel er opptatt på, kan det i dem oppdages en dypt rotfestet hengivenhet og en livslang omsorg for andres velferd. Slike egenskaper gir en indre sammenheng til et liv med mangfoldige krav. Og de herligste stunder for ethvert oppglødd hjerte er de som tilbringes sammen med åndelige søstre og brødre i omsorg for et samfunn som trenger åndelig næring.
Av breddfulle hjerter takker vi Bahá’u’lláh i de hellige gravmæler for at han har oppreist dere og oppøvet dere i sine måter å gå frem på og vi bønnfaller ham om å sende dere sin velsignelse.
- The Universal House of Justice