The Universal House of Justice

Ridván 2008

To the Bahá’ís of the World

Dearly loved Friends,

Tusener og atter tusener, som favner hele menneskefamiliens mangfold, deltar i et systematisk studium av Det Skapende Ord i et miljø som på en og samme tid er seriøst og oppløftende. Etter hvert som de søker å anvende innsiktene de på denne måten har vunnet gjennom en prosess med handling, refleksjon og rådslagning, ser de sin evne til å tjene Saken stige til nye høyder. Som en reaksjon på ethvert hjertes innerste lengsel etter å ha samfunn med sin Skaper, tilber de Gud gjennom felles handling i forskjellige omgivelser idet de slutter seg til andre i bønn, utvikler åndelig følsomhet og former et livsmønster som utmerker seg ved sin gudhengivne karakter. Når de kommer hjem til hverandre og avlegger besøk hos familier, venner og bekjente, innleder de meningsfulle samtaler om emner av åndelig betydning, fordyper sin kunnskap om troen, deler Bahá’u’lláhs budskap og innbyr stadig flere til å bli med dem i et mektig åndelig foretak. Siden de er klar over hva verdens barn trakter etter, og kjenner deres behov for åndelig undervisning, utvider de sine bestrebelser slik at de får stadig voksende deltagerkull til å være med i barneklasser som tiltrekker de unge og styrker troens røtter i samfunnet. De hjelper juniorungdom til å finne kursen gjennom en avgjørende livsfase og setter dem i stand til å bruke kreftene til å føre sivilisasjonen videre fremover. Og med den fordel som et større tilfang av menneskelige ressurser gir, evner stadig flere av dem å uttrykke sin tro gjennom en bølge av økende innsats rettet mot menneskehetens behov på det åndelige så vel som på det materielle område. Slik er det panorama som ligger foran oss når vi ved denne ridván stopper opp for å ta et overblikk over fremgangen i bahá’í-samfunnet verden over.

Ved flere anledninger har vi gitt uttrykk for at målet for rekken av globale planer som vil føre bahá’í-verdenen frem til hundreårsfeiringen av troens formingstid i 2021, vil bli nådd ved markant fremgang i den enkelte troendes, institusjonenes og samfunnets aktivitet og utvikling. Her, ved midtpunktet av det som vil være et kvart århundre av vedholdende fokusert innsats, er tegnene på øket kapasitet synlige alle vegne. Av særlig betydning er den stadig bredere virkningen av den dynamiske fremdrift som skapes ved samhandlingen mellom de tre deltagerne i planen. Fra det nasjonale til det lokale nivå vil institusjoner se stadig klarere hvordan man skaper situasjoner som bidrar til at den åndelige energien bringes til uttrykk hos et voksende antall troende i aksjon for et felles mål. Mer og mer fungerer samfunnet som den type omgivelse der individuell innsats og kollektiv handling, fremmet av instituttet, kan utfylle hverandre for å oppnå fremgang. Den pulserende livsglød samfunnet legger for dagen, og den enhetlige målbevissthet som besjeler dets bestrebelser, øker medlemsmassen ved at det fra alle livsområder tiltrekkes personer som er ivrige etter å vie sin tid og sine krefter til menneskehetens velferd. Det er åpenbart at samfunnets dører er åpnere for enhver mottagelig sjel så den kan tre inn og motta næring fra Bahá’u’lláhs åpenbaring. Det finnes ikke noen sterkere bekreftelse på at samhandlingen mellom planens tre deltagere har vært virkningsfull, enn den dramatiske tempoøkningen i undervisningen som det forløpne år var vitne til. Prosessen med inntreden i skarer opplevde en i sannhet betydelig fremgang.

Innenfor denne økte samhandlingens sfære er det individuelle initiativ i ferd med å bli stadig mer virkningsfullt. I tidligere budskap har vi henvist til det insitament som instituttprosessen tilfører den troendes initiativtaking. I alle verdensdeler studerer vennene skriftene for det uttrykkelige formål å lære å anvende læresetningene på troens vekst. Bemerkelsesverdig mange tar nå ansvar for den åndelige livskraften i sine samfunn; på en energisk måte utfører de slike tjenestehandlinger som er i pakt med et sunt vekstmønster. Samtidig med at de har vært utholdende i tjenesten for Saken og inntatt en ydmyk holdning av læring, har deres mot og klokskap, iver og skarpsindighet, glød og varsomhet, besluttsomhet og tillit til Gud sammen forsterket hverandre desto mer. I fremleggelsen av Bahá’u’lláhs budskap og i utlegningen av dets sannheter har de lagt seg på hjertet Shoghi Effendis ord om at de hverken må “nøle” eller “vakle”, ei heller “overbetone” eller “forringe” den sannhet de er talsmenn for. De er heller ikke ”fanatiske” eller “overdrevent liberale”. Ved sin standhaftige undervisning har de økt sin evne til å avgjøre om tilhørerens mottagelighet krever at de skal være “varsomme” eller “dristige”, “handle raskt” eller “gi seg tid”, være “direkte” eller “indirekte” i de fremgangsmåter de anvender.

Det vi videre finner oppmuntrende, er hvor veldisiplinert dette personlige initiativet er. Overalt tilegner samfunn seg gradvis den lærdom de høster av systematisering, og handlingsrammen definert av den foreliggende serien av planer gjør vennenes innsats enhetlig og smidig. Så langt fra å begrense dem setter denne handlingsrammen dem i stand til å gripe anledninger, bygge relasjoner og omsette en visjon om systematisk vekst til virkelighet. Kort sagt: Den gir deres kollektive krefter form.

Når vi tar et overblikk over det som er blitt gjennomført rundt om i verden, fylles hjertet av særlig beundring for de troende i Iran som under de vanskeligste forhold modig har reist seg for å tjene sitt land og setter kreftene inn for å gjenopplive det, skjønt det er begrenset hvilke handlemåter som er åpne for dem. Og på grunn av de begrensninger som troens administrasjon er underlagt, har de på individuell basis gått i gang med å gjøre sine medborgere kjent med Bahá’u’lláhs lære, idet de samtaler direkte med dem om hans forløsende budskap. Ikke bare har de mottatt en støtte som aldri før fra opplyste sjeler etter hvert som de har begynt å gjøre dette, men de har møtt en mottagelighet som er langt større enn de kunne forestilt seg muligheten av.

Enhver tilhenger av Bahá’u’lláh som er seg bevisst de sammenføyende og nedbrytende krefter som er virksomme i dagens samfunn, ser forbindelsen mellom den økende mottageligheten overfor troen i alle deler av verden og manglene ved verdens systemer. At en slik mottagelighet vil øke etter hvert som menneskehetens kvaler blir dypere, er sikkert og visst. La det være klart: Den kapasitetsbyggingen som er satt i gang som et svar på økende mottagelighet, befinner seg ennå i sin spedeste begynnelse. Omfanget av kravene fra en verden i ulage vil sette denne kapasiteten på prøve helt til dens ytterste grenser i de kommende år. Menneskeheten hamres av undertrykkelsens krefter, om de nå har sitt opphav i de religiøse fordommers dybder eller utgår fra den tøylesløse materialismens tinder. Bahá’íer er i stand til å skjelne årsakene til denne lidelsen. “Hvilken ‘undertrykkelse’, spør Bahá’u’lláh, “er smerteligere enn at en sjel som søker sannheten og ønsker å oppnå kunnskap om Gud, ikke skulle vite hvor han skal henvende seg om den, og hvem han kan søke den hos?” Det er ingen tid å miste. Fortsatt fremgang må bli oppnådd når det gjelder aktivitet og utvikling av de tre deltagerne i planen.

‘Abdu’l-Bahá har berømmet “to appeller” til “fremgang og velstand” som kan høres fra “menneskehetens lykksalighetshøyder”. Den ene er appellen som gjelder “sivilisasjon”, “den materielle verdens fremskritt”. Den omfatter slike “lover”, “bestemmelser“, “kunst og vitenskaper” som menneskeheten utvikler seg ved. Den andre er “Guds sjelsbevegende appell”, som menneskehetens evige lykke avhenger av. “Denne andre appellen,” har Mesteren forklart, “er basert på Herrens anvisninger og tilskyndelser og de formaninger og nestekjærlige følelser som hører moralens rike til, og som lik et strålende lys gjør at menneskehetens indre virkeligheters lampe lyser klarere og skinner. Dens gjennomgripende kraft er Guds ord.” Mens dere fortsetter innsatsen i deres områder, vil dere bli trukket lenger og lenger inn i samfunnslivet rundt dere og vil møte den utfordring å skulle utvide den systematiske læringsprosessen dere gjennomgår til å omfatte et bredere spekter av menneskenes målrettede virksomheter. I de tilnærminger dere velger, de fremgangsmåter dere benytter og de virkemidler dere anvender, vil dere trenge å oppnå samme grad av indre sammenheng som kjennetegner det vekstmønster som nå er på vei.

Å opprettholde veksten i område etter område vil avhenge av de egenskaper som særmerker deres tjeneste for verdens folkeslag. Deres tanker og handlinger må være i den grad fri for ethvert spor av fordom – forbundet med rase, religion, økonomi, nasjonalitet, stamme, klasse eller kultur – at endog den fremmede vil se hengivne venner i dere. Deres mål for utmerkelse må være så høyt og deres liv så rene og ubesmittede at den moralske innflytelsen dere utøver gjennomsyrer bevisstheten i storsamfunnet. Kun hvis dere utviser den rakryggede adferd som troens skrifter kaller enhver sjel til, vil dere være i stand til å kjempe mot de utallige slags fordervelser, åpenbare og subtile, som angriper samfunnets vitale organer. Kun hvis dere fornemmer ære og edelhet i ethvert menneske, uavhengig av rikdom eller fattigdom, vil dere være i stand til å være forkjempere for rettferdighetens sak. Og i den grad deres institusjoners administrative prosesser ledes av prinsippene for bahá’í rådslagning, vil menneskehetens brede lag bli i stand til å finne tilflukt i bahá’í-samfunnet.

Vær forvisset, mens dere stevner videre frem, om at skaren i det høye fylker sine styrker og er rede til å stå dere bi. Våre bønner vil fortsatt omslutte dere.

- The Universal House of Justice